19. des. 2013

Juleferie med god samvittighet

Hvor får jeg motivasjonen til å skrive fra? Og fra hvor får dere motivasjon til å lese det jeg skriver? De spørsmålene stiller jeg meg selv hver gang jeg sjekker statistikken min, som er overraskende høy! Hvem er dere som stikker innom hver dag? Det skulle jeg likt å visst.

U-a-nsett

Dere trodde kanskje at den filosofiske starten på innlegget skulle gli over i et fint, filosofisk, følelsesladd innlegg, men der tok dere altså grådig feil. Dette innlegget er i andre enden av skalaen, den som kalles "oppsummering av de tre siste ukene<3", uten filosofiske spørsmål og uten følelser (kommer til å uttrykke litt smerte, og litt glede, men ellers dødt).

Som jeg skrev i forrige innlegg så bestilte jeg time til både vaksine og medisinsk undersøkelse. Vaksinen var ikke spesielt vond, ikke er jeg redd for sprøyter heller så det gikk veldig greit. Men til dere som prøver å påstå at dere ikke kjente det, det tror jeg IKKE noe på! Dere bare tøffer dere, men dere lurer ikke meg. (Denne var bare delvis til deg, Mia).

Legeundersøkelsen gikk også veldig greit, og la oss bare ta noen minutter for å takke høyere makter for at jeg slapp gynekologisk undersøkelse.







Sånn. Videre så besøkte jeg min tidligere ungdomsskole for å få fylt ut noen papirer (noe som var veldig koselig), og klokka 11:14, lørdag 14. desember 2013 trykte jeg på "APPLICATION READY TO SUBMIT". Boom.

Jeg merker at dette blir altfor detaljert og uinteressant, halvparten snudde vel i døra da de så tekstmengden i det innlegget her. Får legge inn et bilde for å lette på opplevelsen.

I dag får dere en valp, en rottweiler for å være mer eksakt
Prøvde å ta et sånt "meg-i-nuet"-bilde til dere, sånn som toppbloggerne gjør, men det funker liksom ikke så bra når det første du gjør når du kommer hjem er å hoppe i de styggeste og mest comfy klærne som finnes.

I dag så fikk jeg mail fra Explorius om at søknaden min var sendt til USA, så forhåpentligvis er alt som det skal og de kan begynne å se etter vertsfamilie til meg! Jeg regner vel egentlig ikke med det og får den nok i retur, men en jente kan drømme.

Så nå dere, etter å ha jobbet steinhardt med søknaden midt oppi heldagsprøver og alle andre prøver, så kan jeg ta juleferie med gooooood samvittighet!

God jul og godt nyttår til dere alle, så hører dere fra meg igjen!

30. nov. 2013

Pity update

Det skjer så lite som er spennende for dere. Liksom, er det veldig gøy å høre at på torsdag så bestilte jeg time til vaksine? Det gjorde jeg selvfølgelig helt selv, jeg er jo skikkelig selvstendig, som dere vet. Det var første dose av Twinrix jeg bestilte da, hva er det, spør du, jo, det er en dobbelvaksine som dekker både Hepatitt A og Hepatitt B, sier jeg, woooow, sier du, ja ass, sier jeg.

Kapittel 2:
Jeg bestilte legetime slik at jeg får gjort en medisinsk undersøkelse og fylt ut den medisinske informasjonen. Dette gjorde jeg selvfølgelig helt selv, ja, jeg som er så selvstendig, vet dere. Hvordan foregår den undersøkelsen, spør du, og da sier jeg: JEG ANER IKKE OG DET SKREMMER MEG. Pust, du er selvstendig, dette fikser du, Mari.

Kapittel 3:
Jeg fant 9 bilder til fotoalbumet i søknaden, helt selv. The End.

Et av bildene jeg la til i fotoalbumet
Off topic: tror ikke det er noen i familien min som leser bloggen min, noe som er litt tragisk siden de var en stor grunn til at jeg lagde den i utgangspunktet. Men jeg er veldig glad i de leserne jeg har, det skal dere vite<3

Peace out!

15. nov. 2013

Også sitter jeg her, da

"Åh, jeg gleder meg til jeg får søknaden!" HVA VAR DET JEG TENKTE PÅ? Ok, negativiteten kan komme av at jeg er i startgropa av sykdom her, og den lampa bak meg lager sånn "svi-fluer"-lyd som går meg på den innerste nerva i sentrum av hjernen. Liksom, bare prøv å lev livet med av-og-på-øresus, kombiner det med "svi-fluer"-lyd og se om det klikker for deg.

Men for å se det positive, den var ikke så fæl som jeg hadde trodd. Altså, det kan jo jeg si som bare har sett på de tre første sidene. Ok, tilbake til det negative: den skrøpelige skole-PC-en min takler ikke de store påkjenningene engang! Når jeg fyller ut må jeg ha søknaden oppe, en eksempelsøknad og instruksjon så jeg vet hvordan jeg skal fylle den ut, i tillegg til ordnett. Og jeg har en "ThinkPad"...

Jaja dere, livet butter imot, men nå sitter jeg jo bare på baken i skinnsofaen her hjemme, så jeg må nok ta meg sammen for å kunne takle det neste året. Haha, det skal nok gå fint!

Så totalt er søknaden på 14 sider, 5 av dem er skriving, svaring og avkrysning av meg, 1 er brevet fra mamma og resten går på vaksiner, legeerklæring, anbefaling fra språklærer etc. Og siden jeg har så flaks, så hender det at jeg må gjøre noe to ganger fordi PC-en min sier stopp uten at jeg rekker å lagre. Jippi <3

Men nå skal dere faktisk få en god nyhet! Og denne gangen er det ikke tull engang, jeg skal ikke løfte dere opp og rive dere ned sånn som jeg har gjort i hele dette innlegget. Vi skal være vertsfamilie i tre måneder! Er det ikke kult? Vi sendte inn søknad forrige helg og ble godkjent på onsdag, så det gikk fort kan man si! Det er en 16 år gammel jente fra Australia som bruker sommerferien sin på å dra til Norge. Det er litt sykt, haha... Hun virker ihvertfall kjempekoselig, så ser veldig fram til å møte henne til mandag. Du leste riktig, hun ankommer en uke etter at vi søkte. Enda mer sykt!

Vil bare avslutte med å påpeke noe interessant som jeg har lagt merke til etter jeg mottok søknaden på torsdag. Det er jo faktisk ikke en kjeft som bryr seg. Jeg oppdaterer mailen min på skolen og sier: "ÅH, JEG HAR FÅTT SØKNADEN FRA USA!" mens alle bare kikker på meg med store øyne og sier: "Åjah... Så bra?"

Det gjelder ikke bestevennen min, selvfølgelig:



Og med det så runder jeg av for denne gang, mine kjære. Nei, det ble klissete. Ha det.

8. nov. 2013

Underorganisasjon på plass!

Husker dere hvordan jeg sa at hvis jeg ikke oppdaterer så betyr det én ting, og kun én ting? Ja, jeg løy. For den gangen her så var det faktisk noe annet! Det har skjedd litt, men den uka her har vært så forferdelig travel. Det er jo lett å si at man ikke har tid til ting, men den uka her har jeg ikke hatt tid uansett hvor mye jeg har prøvd. Men nok om det, haha!

Poenget mitt er at jeg har fått underorganisasjon! "Underorganisasjon?" sier du, vel, det er en større deal enn du tror. For de som ikke vet så mye om dette så kommer litt bakgrunnsinformasjon:

Explorius har ikke kontorer i USA og har derfor samarbeidspartnere der. Det er en av disse vi får tildelt når vi har blitt tatt inn i programmet til Explorius og vår søknad har blitt behandlet der. Det som er den store greia her er at det er underorganisasjonen/samarbeidspartneren man får tildelt som har ansvar for å finne vertsfamilie og ordne skoleplass, i tillegg til at det er de som vil følge oss tettest mens vi er i USA.

Min underorganisasjon heter CETUSA som står for Council for Educational Travel, USA. Dette er en non-profit organization, altså er de ikke ute etter fortjeneste, noe som er bra! I følge nettsiden deres så jobber de for at mennesker fra forskjellige etniske grupper skal utvikle medlidenhet og forståelse for hverandre. De har hovedkontor i fire-fem amerikanske stater, men sender studenter til hele USA. Jeg har likevel inntrykk av at de sender mye til California og Nevada (eeelsk), men vet ikke om dette stemmer. Slik jeg har forstått det så er det ikke mulighet for å ta statsvalg med CETUSA, noe som egentlig er greit for meg.


CETUSA's hovedkontorer
Jeg fikk jo greie på dette for halvannen uke siden, og da fikk jeg vite av kontaktpersonen min i Explorius, Anders, at jeg får tilgang til søknaden i slutten av den uka her. For gjett hva? Den er elektronisk! Ble nesten litt skuffet jeg, når jeg innså at jeg ikke kom til å sitte med en enorm søknad i fanget... Så det blir spennende å se hvordan det går, det krever jo mye attester fra lege, skole, tidligere lærere og mer, så det kombinert med heldagsprøver er jo bare kjempeflott, haha!

Hvis det er noe dere vil vite mer om, enten om Explorius, CETUSA, hva som skjer videre, hva jeg tenker om ditt og datt eller andre ting så er det bare å spørre! Jeg svarer så godt jeg kan, og blir det mye om det samme så kan jeg ta et eget innlegg om det :-)

- Mari

20. okt. 2013

Informasjonsmøter, jobb og venting

Merker at motivasjonen til å finne på en skikkelig "punch-line"-overskrift har forsvunnet litt med tiden... *host* *kremt*

Når jeg ikke oppdaterer bloggen så betyr det én ting, og én ting only: DET HAR IKKE SKJEDD NOE. Men nå har dere lest "Jo, det hadde jo vært gøy..."-innlegget mitt så mange ganger at jeg har skrapet sammen litt snacks så de stakkars øynene deres kan lese noe annet! Jeg er utrolig imponert over hvor trofaste de vesle, små leserne mine er, selv når jeg ikke blogger. Så dette er for dere!

Jeg fikk en sykt spennende mail der det stod at jeg måtte bare smøre meg med tålmodighet fordi det ville bli venting. Nei, siiiier du det? Har jeg ihvertfall IKKE merka. Også fant jeg ut at det jeg egentlig venter på er å få underorganisasjon, og så får jeg søknaden!

Det stod også litt om informasjonsmøtene som de studentene som er tatt inn til programmet må være med på. Explorius holder to "typer" møter; den ene er et stort møte i Oslo som varer i 6 timer (tror jeg?) og den andre er "Get Ready"-møter (som det er to av). Jeg må delta på én av disse, og siden Get Ready-møtene blir holdt i Skien, som er mye nærmere, så meldte jeg meg på der. Jeg fikk også greie på at jeg må ta en obligatorisk engelsktest på ett av disse møtene.

Og ellers a, som vi sier i Grenland. Jeg er faktisk på jakt etter jobb! Eller, det har jeg vel egentlig vært siden arbeidsuka i 9. klasse, uten hell... Men nå er det seriøst, nå SKAL jeg ha jobb! Det begynner å synke inn at jeg faktisk må tjene inn penger så mye som jeg shopper... I tillegg så er det veldig positivt i en framtidig vertsfamilies øyne at utvekslingsstudenten har jobbet for lommepengene. Så nå har jeg gjort noen justeringer på CVen min og vil ringe et pizzasted litt senere i dag, fingers crossed!

Har sittet alt for lenge og tenkt på hva slags bilde jeg kan legge inn i dette innlegget, men jeg kommer ikke på noe, så her er en kattunge:



- Mari

29. sep. 2013

Jo, det høres jo gøy ut...

Nå skal jeg skrive et blogginnlegg som jeg har tenkt på hele uka. Faktisk så dropper jeg å se Alt for Norge akkurat nå, bare fordi jeg synes dette er så viktig! Jeg er jo evig glad i alle programmer som har med amerikanere å gjøre...

Hvorfor jeg skriver det akkurat nå er delvis fordi neste uke er sinnsykt hektisk og kjenner jeg meg selv rett vil jeg løpe rundt som en stresset kalkun og ha skolearbeid helt opp til ørene, men det har nok også noe med at jeg akkurat har spist godteri for tredje gang denne uken, så jeg er litt trist og jeg sitter igjen med en god porsjon anger (og en sykt oppblåst mage)... For det er akkurat (eller ihvertfall delvis) det dette innlegget skal handle om! (ikke oppblåst mage, selvfølgelig)

Det er så mange som sier til meg: "Åh, du skal ta et utvekslingsår du, skal du ikke?" Også sier jeg ja, og at det blir veldig spennende. Og da sier plutselig ALLE det samme! "Åhh, ja, det hadde vært skikkelig gøy! Jeg har litt lyst til å dra selv, men..." Men det er langt borte, men jeg må bo hos en vertsfamilie, men jeg går glipp av så masse, men det blir tungt når jeg kommer hjem, men jeg er ikke god nok i engelsk, men men men MEN MEN!!!

Ok, først og fremst, hvis du leter etter grunner til å ikke dra så vedder jeg lilletåa mi på at du finner dem! Det er så mange som tenker alt for mye på alle utfordringene og ulempene et utvekslingsår innebærer. Og ja, det er faktisk veldig viktig fordi det er mange utfordringer og man må være klar over dem så man kanskje kan forberede seg og vet hva man skal gjøre. Men ikke la det hindre deg fra å dra. Jeg har tusen grunner til å ikke dra, men vet du hva? Jeg har tusen-og-én grunn TIL å dra. Og det har du og.

- Du skal gå på skole i mange år til, og et sånt "avbrekk" (kaller det avbrekk, men det er klart det må jobbes) tror jeg vil gi både meg og deg motivasjon til å fullføre en utdannelse.

- Du kommer til å bli grådig god i engelsk. Noe som er utrolig nyttig senere i livet, også er det gøy å blåse folk av banen med sånn sykt gode engelskkunnskaper.


- Du kommer til å få nye venner. Kanskje venner for livet? Du vil også få en reservefamilie som du kan komme til om livet ditt går i grus. Grei plan-B da.

- Du kommer til å bli mer selvstendig. Tenk så mye lettere livet blir når du kan klare deg selv og kan stole på deg selv istedenfor alle andre?

- Du kommer til å lære mye om deg selv, både styrker og svakheter.

- Du får oppleve en ny kultur, og er ikke det spennende så vet ikke jeg!


- Du går ikke glipp av noe. De som blir hjemme, DE går glipp av noe!

- Du kan ta sertifikatet billig. Og da snakker vi B-I-L-L-I-G.

- Sist men ikke minst, jeg tror at jeg kommer til å angre om jeg ikke hopper på den sjansen her. Eller jeg tror ikke, jeg vet. Hva er vel tristere enn en 80 år gammel Mari som sitter på gamlehjemmet og tenker: "Kunne ønske jeg dro". Bare se det for dere. Pass på så ikke tastaturet deres blir vått, da. Dette tror jeg gjelder for veldig mange andre også, selv om dere kanskje ikke tenker på det sånn nå.

Alle jeg har snakket med om dette har spesielt én ting til felles: dere vil. Og det er faktisk det viktigste! Det er jo der det starter, at man har lyst, også sender man inn et skjema og vips er man utvekslingsstudent og livet kunne ikke vært lysere.


Ja, det er langt unna, men du er hos mennesker som vil ta vare på deg. Du vil få hjemlengsel, men alt går over. Du må bo hos en vertsfamilie, men de tar deg inn som om du alltid har vært en del av familien. Du kommer til å ha uenigheter med vertsfamilien, men det er jo læring i det også. Engelskkunnskapene dine er kanskje (mest sannsynlig) ikke perfekte, men er det ikke litt derfor man drar? Du vil oppleve nedturer, men hva får deg til å tro at du ikke ville hatt nedturer her hjemme?

Du får så utrolig mye igjen for et utvekslingsår, det kan ikke settes ord på engang (selvom jeg har prøvd i 45 minutter nå). Hvis dette er noe du vil, eller bare noe du tror hadde vært gøy, så send inn et interesseskjema. Da får du satt opp tid til et intervju, og du kan få vite mer om hva det innebærer å være utvekslingsstudent. Og hvis du skulle finne ut at dette ikke er noe for deg, ja, da er det bare å trekke seg!

Du kan lese mer om å være utvekslingsstudent på: www.explorius.no

Det skader ikke å prøve!

21. sep. 2013

1. faktura, check

Jeg var jo da så heldig at jeg fikk en "shout out" i klassens facebookgruppe, så takk så veldig, inderlig, ekstremt mye for det! Kjempekoselig å vite at hele 1STG leser mine tanker rundt året :) Neida, dere får selvsagt lov til å være her, men å sitere bloggen høyt i timen + dikte eget så jeg høres pottegæren ut kan vi kanskje droppe neste gang?... Tar det som et ja!

Nå har jeg (ok, mamma da, men jeg liker å høres selvstendig ut, ok?) betalt 1. faktura fra Explorius, og dere vet hva det betyr! :D Eller det vet dere nok ikke, så her kommer det; jeg er nå bundet til programmet! Med mindre det skjer noe uventet som sykdom/dødsfall, da kan man trekke seg og det går på forsikringen. Men så sykt gøy! (les skummelt)


Det som skjer videre nå er vel egentlig bare venting... Har hørt det blir mye av det framover, så det er vel bare å senke skuldrene. Det jeg venter på nå er som sagt den store søknaden fra vertsorganisasjonen i USA, noe jeg har en måned på å fylle ut. Høres mye ut, men den er sinnsykt stor!

Hasta luego! (har begynt å lære spansk nå da, sykt stolt og greier)

31. aug. 2013

Det var så verdt det

Priceless! Priceless sier jeg! Det å se den mailen som bekreftet at det jeg har drømt om i to år kommer til å gå i oppfyllelse er så ubeskrivelig deilig. Det fikk meg til å glemme at andre bare surfet igjennom, mens jeg måtte jobbe hardt bare for å få tilbud om plass. Det betydde liksom ingenting når jeg satt der og leste det, jeg klarte bare å se framover! Skal ikke legge skjul på at en aldri så liten gledeståre kom snikende fram i øyekroken da, og klumpen i halsen kjenner jeg nå i skrivende stund.

Et bilde jeg tok i USA i sommer. Jeg har kalt det "verdens undergang" (stikk i strid med dette innlegget, bra Mari, bra).
Jeg har klødd så inderlig etter å få oppdatere dere om dette! Alt jeg kan tenke på er at jeg skal være utvekslingsstudent, jeg kan snart kalle meg en utvekslingsstudent, og det gjør meg nesten litt stolt. Føler meg mer selvstendig enn noengang allerede nå, så når jeg kommer hjem fra USA kommer jeg sikkert til å skyte brystet fram, gå med nesa i sky og være så selvsikker at det blir kvalmt. Haha, neida!

Det som skjer videre nå er at jeg må takke ja til plassen, noe som krever at jeg har en skriver som fungerer, noe jeg per dags dato ikke har... Så da er jeg avhengig av andre for å få det skrevet ut så jeg kan krysse av, skrive under og skanne det inn igjen (det er den voldsomme selvstendigheten jeg snakket om). Så vil jeg få tilsendt den ordentlige, saftige, 50 kg tunge søknaden fra underorganisasjonen i USA. Yey, jeg gleder meg! Nei, alvorlig talt, jeg gjør det. Men gjerne spør meg igjen når jeg sitter med den i fanget og har én måned på å få gjort den ferdig...

Ah, inspirasjon av beste sort!
Jeg tenker ihvertfall at jeg videre skal få hakket ned noen tanker også, ikke bare "hva-skjer-i-søknadsprosessen-nå"-innlegg. Jeg har fulgt/følger mange utvekslingsblogger og vet hvor kjedelig det er å lese en upersonlig, pyntet og tildekket utvekslingsblogg når størstedelen av året foregår i nøtta på studenten. Det er sikkert sunt for meg å få utløp for alt et sted også (ikke at jeg har det så tungt akkurat nå da, så spar de varme tankene deres til senere), så det er jo totalt vinn-vinn.

Prekast!

19. juli 2013

In the land of dreams

Jeg har fått så utrolig mye positiv tilbakemelding fra dere på forrige innlegg, utrolig koselig! Det er så motiverende å skrive når dere liker det jeg skriver :-)

Nå lurer sikkert de små, nysgjerrige sjelene deres som ikke klarer seg uten bloggen min kjempemasse på hvorfor jeg ikke har oppdatert på over en måned. Dette setter jeg selvfølgelig kjempepris på, at bloggen min er en så stor del av livet deres at dere har gått i en dyp sommerdepresjon fordi jeg ikke har blogget noe mer. Jeg beklager på det sterkeste!

Men så har det seg sånn at jeg har vært på den amerikanske vestkysten i fire uker! Ja, du leste riktig, ikke stress med synstest, 4 UKER! Så det er altså grunnen til at jeg ikke har hatt mulighet til å oppdatere dere. Så det har altså skjedd litt siden sist!


Rett etter vitnemålsutdelingen 18. juni måtte jeg forte meg å skanne inn det endelige vitnemålet mitt før vi dro til USA. Dette hadde jeg jo ikke fått da jeg søkte, så det måtte ettersendes. Da begynte nedtellingen til eventuelt tilbud av plass! Ca 7 virkedager er den tiden det vanligvis tar før man får tilbudt plass. Da det hadde gått 11 (seige, klissete, lange) virkedager begynte jeg så smått og bli irritert, Explorius lover jo tross alt ca 7 virkedager! Jeg prøvde å få kontakt med Explorius fram til den 13. virkedagen og sendte masse mailer for å få orden på dette. Det viste seg at grunnen til at det hadde tatt så lang tid var fordi de hadde ventet på å få tilsendt et allergiskjema som jeg må fylle ut fordi jeg har et par allergier. Problemet mitt der jeg satt i USA var at jeg måtte ha en legetime + skriver for å kunne sende inn dette skjemaet.

EDIT: Saken er jo at det må sendes inn før jeg kan få tilbud om plass, så jeg har altså ikke fått tilbud enda.




Så legetimen min er ikke før på torsdag, deretter så må jeg få svar på prøvene som da blir tatt (som tar noen dager), OG SÅ kan jeg sende inn allergiskjemaet. Ugh, jeg var foreberedt på forsinkelser og surr i søknadsprosessen, men ikke SÅ tidlig! Jaja, det er dette jeg vil, og da får jeg bare bite tennene sammen og se det positive: det er ikke så altfor lenge til jeg får begynt på den ordentlige store søknaden som skal sendes til USA!

Jeg oppdaterer så fort jeg har noe å oppdatere om :-) Nyt sommerferien deres masse, masse videre!

PS: Dere må gjerne følge meg på bloglovin'! Bare trykk på knappen i venstre hjørne under headeren så får dere oppdateringene mine med en gang :-)

- Mari

16. juni 2013

Get this party started

Ææææ! Nå er det i gang! Og jeg som egentlig hadde planlagt å ikke lage blogg av utvekslingsåret mitt... Etter mange spørsmål om hvordan intervjuet gikk fant jeg ut at det enkleste vil være å lage blogg slik at venner og familie (og andre hvis dere faller innom) kan følge med på hva som skjer i søknadsprosess, legebesøk, vaksinering, annet papirarbeid og etterhvert også selve utvekslingsåret.

Jeg kan ikke tro det. For halvannet år siden satt jeg og lurte på om et utvekslingsår var noe for meg. Jeg leste igjennom informasjonen på Explorius sine nettsider og ble dratt dypere og dypere inn i tanken på å dra hjemmefra i hele 10 måneder. Jeg drømte meg bort i forskjellige utvekslingsblogger, ja, jeg lå og leste igjennom utallige bloggarkiver til langt på natt. Så stod jeg opp neste dag og fortsatte der jeg slapp. Spillelisten som var på høytallerne gir meg fortsatt frysninger og sommerfugler i magen. Og nå sitter jeg her, med min egen utvekslingsblogg. Jeg kan ikke tro det!

Her har dere meg, et ansiktet å koble sammen med teksten for eventuelle blindpassasjerer (men dere trenger ikke stikke, dere er velkomne dere og!)
Jeg hadde egentlig planlagt å sende inn interesseskjema etter at skolen hadde startet til høsten, men etter jeg hørte at 2-3 venner av meg hadde sendt inn interesseskjema allerede ble jeg skikkelig stresset og megamotivert og tenkte bare: "Søren heller, Mari! SEND INN NÅ DA VEL!" Og et spontant trekk senere, klokka 23:30, var det gjort! Dagen etterpå ble jeg oppringt av Explorius og fikk avtalt tid for et 1 time langt intervju som skulle foregå over Skype.

Så i dag ble altså intervjuet overstått med litt smånerver på forhånd, og jeg får svar om en uke eller to om jeg er tatt opp til programmet. Først var det en informasjonsdel der mamma var til stede, så ble mamma bedt om å gå og intervjuet startet. Jeg fikk rundt 40 spørsmål (høres mye ut, men don't worry, de er ikke vanskelige og det går relativt fort), hvorav 7-8 av dem var på engelsk. Alt i alt gikk det bra, men jeg er føler fortsatt at noe av det jeg sa var sånn passe driti ut. Hysj, hun la sikkert ikke merke til det.

Er det litt eplekjekt av meg å lage utvekslingsblogg før jeg har fått tilbud om plass? Neida, det ordner seg sikkert! *fingers crossed* Men sånn hvis dere plutselig skulle få en feilmelding om at bloggen ikke eksisterer lenger så vet dere hvorfor...

Oppdateringer kommer så snart det skjer noe, stay tuned!

- Mari