Jeg kan ikke tro det. For halvannet år siden satt jeg og lurte på om et utvekslingsår var noe for meg. Jeg leste igjennom informasjonen på Explorius sine nettsider og ble dratt dypere og dypere inn i tanken på å dra hjemmefra i hele 10 måneder. Jeg drømte meg bort i forskjellige utvekslingsblogger, ja, jeg lå og leste igjennom utallige bloggarkiver til langt på natt. Så stod jeg opp neste dag og fortsatte der jeg slapp. Spillelisten som var på høytallerne gir meg fortsatt frysninger og sommerfugler i magen. Og nå sitter jeg her, med min egen utvekslingsblogg. Jeg kan ikke tro det!
Her har dere meg, et ansiktet å koble sammen med teksten for eventuelle blindpassasjerer (men dere trenger ikke stikke, dere er velkomne dere og!) |
Så i dag ble altså intervjuet overstått med litt smånerver på forhånd, og jeg får svar om en uke eller to om jeg er tatt opp til programmet. Først var det en informasjonsdel der mamma var til stede, så ble mamma bedt om å gå og intervjuet startet. Jeg fikk rundt 40 spørsmål (høres mye ut, men don't worry, de er ikke vanskelige og det går relativt fort), hvorav 7-8 av dem var på engelsk. Alt i alt gikk det bra, men jeg er føler fortsatt at noe av det jeg sa var sånn passe driti ut. Hysj, hun la sikkert ikke merke til det.
Er det litt eplekjekt av meg å lage utvekslingsblogg før jeg har fått tilbud om plass? Neida, det ordner seg sikkert! *fingers crossed* Men sånn hvis dere plutselig skulle få en feilmelding om at bloggen ikke eksisterer lenger så vet dere hvorfor...
Oppdateringer kommer så snart det skjer noe, stay tuned!
- Mari