The struggle is real

Stemningsrapport: au.

I går trente jeg skuldre, så i dag er jeg støl. Det er greit nok det, men i dag tok jeg vaksine, i skuldermuskulaturen. Og det var ikke én, det var tre. Bevis:

Ok, det var det jeg hadde på hjertet. Bye.

Og ja, mobilen min har bart.

Et av de "inni-nøtta-på-studenten"-innleggene

2014, det er året. Dette er året! Det er bare 8 måneder til det begynner. Det er kortere enn det jeg skal være der. Jada, vi kan vri å vende på det dere, men det hele bunner vel i at det ikke er lenge til!

Det slo meg plutselig, at alt jeg gjør denne julen er to år til neste gang jeg får gjort. Jeg har aldri tenkt noe spesielt over tradisjonene våre, men jeg merket det på julaften at det blir rart å ikke spise pinnekjøtt til neste år, åpne gaver på julaften eller noe så selvsagt som å ha et ekte juletre! (I hvert fall i dette huset.)

Jeg tenker mye, ofte alt for mye, og jeg drømmer. Også gruer jeg meg plutselig, fordi jeg ser for meg et helt forferdelig år der jeg bor hos en sur, uinteressert familie der jeg blir kjeftet på og må vaske 8 timer hver dag, lage middag, passe barna, handle inn mat, bestå alle fagene mine, og for all del, IKKE GLEM Å SMILE! Jeg føler på en måte at jeg må tenke over slike ting, for det kan jo skje, jeg kan jo ikke gå rundt blåøyd og tro at jeg får et perfekt år bare ved å dukke opp på flyplassen.

Men si at jeg får et fantastisk og uforglemmelig år. Hva om jeg ikke får året godkjent? Eller hva om skolen blir så tøff når jeg kommer hjem at jeg ikke kommer inn på medisinstudiet på NTNU? Også har jeg ikke fått plass til biologi i timeplanen min fordi jeg må ta spansk, slik at opptaksprøvene til medisin i utlandet som består av rundt 50% biologi kan jeg bare glemme. Også må jeg samle studiepoeng, men hoppet fra førstegangsvitnemål til ordinærvitnemål er på 7 poeng, og hvordan skal jeg få til det? Skal jeg ofre en enda større drøm som omhandler resten av livet mitt for en drøm jeg har akkurat nå, i en alder av 16? OG TENK OM JEG BLIR FEIT? Jeg tenker for mye, alt for mye.

Men så passer jeg på å beholde håpet også, jeg må jo tillate meg selv å glede meg! Tro meg, det er selvfølgelig det jeg som regel gjør! Jeg gleder meg både til utvekslingsåret mitt og tiden min på NTNU (for ja, jeg kommer inn). Jeg er utrolig innstilt på å gjøre dette til et fantastisk år og tenker mye på hva jeg skal gjøre for at dette skal bli noe som er verdt å huske, hvordan jeg skal tenke, handle, hive meg på og flyte for at alt det jeg drømmer om skal gå i oppfyllelse. Jeg er innstilt på å jobbe veldig hardt når jeg kommer hjem, for jeg har jo en drøm. Jeg vil jo et sted. Faktisk så vil jeg jo to.

2014, come at me! Jeg skal gjøre alt som står i min makt for å gjøre dette til et fantastisk år!