29. mai 2014

Norske, men ikke nordmenn, skjønner du?

Prosessen med visumsøknad i stikkordsformat:

- "Have you kzie cowmdd djwosljd woejrnso ejiowrndkideow?"
- *Google*
- "What does kzie cowmdd djwosljd woejrnso ejiowrndkideow mean?"
- *Ingen treff*
- *Second try*
- "Kzie cowmdd djwosljd woejrnso ejiowrndkideow meaning"
- *Nope, that's not gonna work out*
- *Ordnett.no*
- "kzie"
- "cowmdd"
- "djwosljd"
- "woejrnso"
- "ejiowrndkideow"
- "ÅJAAA, de spør om jeg har fått alle ti fingre scannet i USA!"

Derfor, DERFOR tok visumsøknaden lang tid. Her går jeg rundt og tror jeg kan engelsk, også skal jeg søke visum og "BAM", det kan jeg i hvert fall ikke. Akkurat de spørsmålene der de spurte om jeg var terrorist klarte jeg å forstå, og godt er det. Jeg fikk sendt den inn til slutt med et prakteksemplar av et passbilde. Jeg flettet håret i luggen for at det ikke skulle dekke noe av ansiktet mitt, og jeg tenkte faktisk at denne gangen, bare denne ene gangen skal jeg få til et passbilde der jeg ser ut som et ålreit menneske. Jeg brukte til og med litt ekstra tid for å få øyebrynene helt like. Tror du ikke fotografen ber meg om å brette håret bak ørene da? BAK ØRENE. Det er uhyre få mennesker som kan ta seg godt ut med håret brettet bak begge ørene. Jeg er absolutt ikke en av dem.

Noe mer er det egentlig ikke å oppdatere om. Oh, wait, vertsforeldrene mine tar meg med til Bahamas i spring break. No big deal. Hvis du ser bort fra av at jeg gråt av glede da jeg fikk greie på det. Jeg satt bare og sa: "Bahamas... Bahamas... Bahamas?... BAHAMAS". Det er noe jeg aldri kunne drømt om å oppleve. Jeg har ikke en gang tenkt så langt å dra dit. Ikke er det nok med at jeg skal bo i USA i et år, noe som er en ganske stor reisedestinasjon og litt av en opplevelse fra før av, men så skal jeg til Bahamas også. Hallo, Bahamas!

Vertsfamilien min har også blitt norske. Kind of.

Skjorta til vertsfar. Jeg har til og med fått en slik pin tilsendt av dem! Hvor søtt er ikke det?
Bilskiltet har blitt dekorert...
...og vertsfar sin side av hjemmekontoret!

Sitat fra vertsfar: "I suddenly have Norwegian pride!" Det gjør meg så glad å se hvor gira de er!

Det skjer ikke så mye nå for tiden på utvekslingsfronten, så jeg får ta det litt som det kommer med bloggingen. Dere er veldig trofaste, for jeg har mange lesere selv om jeg ikke blogger! Det er veldig koselig å se, og jeg håper dere får noe ut av å lese bloggen. Det får dere jo åpenbart, siden dere kommer tilbake hele tiden. Kompliment godtatt. Jeg kommer til å fortsette å stikke innom fram mot avreise!

- Mari