25. jan. 2015

Oregon adventures

Åja, stemmer det, jeg har jo blogg! Kanskje lurt å oppdatere den, da.

Og det beskriver egentlig veldig mye av livet mitt nå. Alt føles så normalt at jeg vet nesten ikke hva jeg skal skrive om og glemmer egentlig litt at jeg har en blogg. Norsken sklir også sakte men sikkert ut, noe jeg innså da jeg skypet med mamma i går. Det er en måned siden sist jeg snakket norsk, og jeg måtte nesten bare gi opp for det stoppa opp og jeg klarte ikke å forklare noen ting. Jeg begynte også å oversette engelske uttrykk til norsk på den verst tenkelige måten. "There you go!" = "Der går du! Nei, vent... Stryk
det". Dere tror kanskje jeg tuller, men det er en kjemperar følelse og helt ekstremt.

Husker dere jeg har skrevet om Flydian Slips et par ganger? For to uker siden dro vi til Portland og dro på konsert med dem to dager på rad. Og nå er jeg nydøpt Pink Floyd fan. Hvem visste at "Another Brick in the Wall" har mer enn én del da? Ja, jeg var ung og uviten den gang... for to uker siden.

Senga var akkurat passe stor.

Vi dro innom "Forks High School" fra Twilight, som ikke er i Forks i det hele tatt. Det er ikke en gang i samme delstat.

Vi kjørte innom huset til Bella fra Twilight, som heller ikke er i Forks, Washington, men i Oregon.

Vi førte videre donut-tradisjonen som hører til Portland.

Forrige helg dro jeg og vmor på en årlig tradisjon; en jentehelg med (4 damer og en tenåring) på kysten i Oregon. Har dere noen gang tilbrakt mer enn noen få timer med damer mellom 40 og 50? De kan være sykt morsomme å henge med. Jada, FORTELL MEG HVOR LITE KUL JEG ER DA. De er som tenåringsjenter som er fanget i kroppen og forventningene som kommer med å ha passert 40. Egentlig, så er de fortsatt 17, hver og én av dem.

Et veldig typisk amerikansk menyskilt.

Null internett + hytte = nedlastet film fra verdens minste iPad.

Godteriskålen vår *host* *KREMT*

En av damene lagde puppekake! Hytteturen var et halvveis utdrikningslag (med halvveis mener jeg alkoholfritt og uten dumme valg).

Dette bildet har så dårlig kvalitet at det gjør litt vondt. Vi dro på Oregon Coast Aquarium og så på småfisk og storfisk.

Småfisk.

Stofisk (les: hai).

Vi dro på stranda og tok bilder. Rett ved Stillehavet!



Som mange av bildene våre ble dette også tatt av en fremmed. Hvordan går det seg til? Du bare prøver å ta et noe mislykket selfie, også kommer noen og spør om du trenger hjelp fordi de ser hvordan du sliter.



Dette er en type kremet fiskesuppe som heter "Clam Chowder". En klassiker!



Så var det FINALS! Ooooo, store stygge tentamener. Det var i hvert fall det jeg trodde etter 4 år med traumer fra Norge. Jeg forberedte meg på verdens undergang. Virkeligheten? Avkrysning på 5 av 6 tentamener der den sjette var en debattartikkel som kunne og ble skrevet på forhånd. Jeg kan ikke tro at jeg kastet bort stress på det, haha!

I går kveld var jeg på min første basketballkamp, noe som var gøy! Kelly kom innom før kampen og vi dro innom Dutch Bros (se forrige innlegg). Etter kampen kjørte vi opp til "Top of the World" før vi dro til Kelly og overnattet der.


Nå blir det å slappe av hjemme med vertsfamilien etter to helger med full fart!

- Mari

21. jan. 2015

FOOD

Dette blogginnlegget dedikerer jeg til mat, og kun til mat. Måltidene har vært mange, og jeg føler at jeg på dette tidspunkt kan si meg svømmedyktig når det kommer til amerikansk matkultur. Hva utløste denne plutselige trangen til å skrive om noe så hverdagslig? Vel, jeg har opplevd mye amerikansk mat, men jeg hadde nylig et måltid som tok kaka. 

HAHAHAHAHAHAHA, jeg er så morsom.

Typisk amerikansk frokost
Den typiske amerikanske frokosten er ganske forskjellig fra den norske. For det første er det ofte varmt, og veldig ofte er det søtt. Jeg pleier vanligvis å gå for en slags omelett med masse kjøtt, ost og grønnsaker, som for øvrig ikke er laget med to egg, men tre eller fire. Dette kommer jeg mer inn på senere. Omelett finnes på så godt som alle frokost- og lunsjmenyer og er et hypersunt valg sammenliknet med resten av menyen. Pølser, "patties" (tynn karbonade), havregrøt (med 3 kg brunt sukker og rosiner) og eggerøre er også vanlig. Når man spiser frokost på restaurant følger det alltid med én eller to "sides". Dette kan være frukt, toast, "biscuit" (et supersøtt rundstykke), en muffins, hashbrowns (revet potet som har blitt stekt) eller pannekaker. Og nei, ikke de norske lefsepannekakene som er så tynne at de nesten er gjennomsiktige, men 1,5 cm tykke monsterpannekaker som stables i tårn på to eller tre. Noen ganger føler jeg meg litt vill og går for pannekakene. For ja, det skal du vite, da er du litt gæren! Med pannekakene får du smør og lønnesirup, noe som fort baller på seg og blir en kaloribombe uten like. Midt i all snakkingen har du kanskje glemt at pannekakene kommer ved siden av hovedretten?



Porsjonsstørrelser
Amerikanske porsjonsstørrelser, ja. Dette er ikke siste nytt, i hvert fall ikke for de som følger det minste grann med. Jeg vil innlede med å si at jeg undervurderte denne stereotypen i aller høyeste grad. Frokosttallerknene på restauranter er på samme størrelse som middagstallerkner; helt uten å overdrive. Problemet er jo naturligvis ikke tallerkenstørrelsen, men det at de fyller hele tallerkenen med mat. Hele. Jeg har nå vært her i fem måneder, og jeg har aldri spist opp maten på restaurant en eneste gang. Det er bare ikke plass.

Priser
Det som snur hele greiene litt på hodet er prisene. Så sykt mye mat, også til halvparten av prisen det er i Norge? Jeg kan bli stappmett på relativt sunn mat til mindre enn 60 kr. De ekstra fine restaurantene her har gjerne de prisene som vanlige restauranter har i Norge. Dette kommer av mange grunner, noe som hører til i et helt annet blogginnlegg.

Kaffedrikker
Noe som har slått meg etter jeg kom hit, er hvor mye vanligere det er med "mixed coffee drinks" her enn i Norge. Det er faktisk helt ekstremt. Jeg kommer ikke på et eneste sted i hjembyen min i Norge hvor du kan kjøpe en kaffe/kaffedrikk gjennom en drive-thru. Hvis du vil ha noe sånt må du sette deg på kafé, og da har du vel fem valg eller noe, alle som inkluderer en form for svart kaffe eller kaffelatte.
Her i USA (i området jeg bor) er det i hovedsak to store kaffekjeder: Starbucks og Dutch Bros. Da jeg kom hit og innså at Starbucks er 4 min fra huset mitt, trodde jeg at jeg kom til å gå berserk der ukentlig. Det viste seg imidlertid at Dutch Bros er mye mer populært (og bedre etter min mening), så det er der jeg kjøper kaloriene mine.



Andre minneverdige måltider jeg har hatt:

Fritert løk.
Bone-in rib-eye steak.
Thanksgivingmåltidet med "pink salad" forrerst.
Dette ser helt forferdelig ut på grunn av dårlig belysning og det faktum at det er mac & cheese, noe som sjeldent ser kjempeinnbydende ut uansett. Det spesielle med dette måltidet er at det hadde alligatorkjøtt, noe som smaker overraskende mye som kylling, bare litt mer som havkylling, om du skjønner?

Nå er det på tide å runde av, for jeg spiste akkurat middag men begynner å bli sulten igjen. Åh, livet som utvekslingsstudent dere!

- Mari

17. jan. 2015

Dårlig blogging...

Hei!

Beklager for dårlig blogging de siste to ukene. Jeg har vært og er fortsatt veldig travel om dagen, og jeg har seks finals (=tentamener) på to dager neste uke. Jeg kommer sterkere tilbake!

- Mari

5. jan. 2015

American Christmas and New Years

Hei!

Amerikansk jul og nyttår; check! Enda en opplevelse å notere ned. Det har vært ganske annerledes enn norsk jul og nyttår. Jeg har lært mye nytt om denne høytiden i USA, men en del var også slik jeg trodde det kom til å bli: laid back! Her pynter man seg verken for julaften eller 1. juledag. Julemiddagen bestod av skinke og masse tilbehør, og den ble spist tidlig på dagen (rundt kl. 14) i motsetning til i Norge. Vi har sett masse på tv og jeg har blitt vist amerikanske juleklassikere fra 80-tallet, men vi snek også inn Trolljegeren i går kveld, for litt norsk skal man ha! Heldigvis har jeg ikke hatt noe hjemlengsel i jula. Det har gjort det så mye enklere å nyte denne delen av amerikansk kultur. Til gjengjeld hadde jeg ikke noe julestemning heller, men det får være greit.

Jeg tror bare vi setter i gang med bildene!

På julaften dro vi på julemiddag hos Kelly og familien hennes. Der ble det servert skinke, poteter, mais, kjøttboller og rødkål, sistnevnte som var et veldig kontroversielt tema. "It smells like diapers!" - Kelly

Kakebordet; oh my! Til høyre ser dere sandnøttene mine som er en storfavoritt blant amerikanerne.

Etter middagen hos "the Rydbergs" dro vi hjem og åpnet pakkene. Da jeg spurte om tradisjonen om å åpne pakkene på morgenen den 25. desember fikk jeg: "Oh, why wait?", så vi åpnet gavene på kvelden på julaften istedenfor.

Se på peisen, da! De er så søte som tar inn norske ting nesten like mye som jeg tar inn amerikanske.


Vfar har noen syke pakke-inn-gaver-skills! Skulle trodd han ikke har gjort annet enn å pakke inn gaver hele livet sitt, jo! BARE SE PÅ HJØRNENE, DE ER PERFEKTE.

Hele kvelden krøllet vi gavepapiret og prøvde å treffe søppelbøtta. Det var ikke så lett, nei... "The wind caught it; I promise!" 

Og baksiden var ikke stort bedre.

Jeg var helt sjokkert over hvor mange gaver jeg fikk! Jeg fikk også en 2xu-tights (fra vertsfamilien) og en dryss med neglelakk som kom senere.

Denne boka har blåst meg av banen, og jeg er egentlig ikke glad i å lese en gang. Mulig det har snudd! 


Hva skulle jeg gjort uten dere a? <3

Denne er så deilig! Og helt ned til bakken; perfekt!

Den delen av meg som bryr seg om hvordan jeg ser ut blir gradvis visket ut. Dette er nemlig antrekket mitt for en tur til butikken. Fint at man ikke skiller seg noe særlig ut i denne buksa på WinCo!

Jeg var fortsatt relativt høyt oppe etter alle gavene jeg fikk da jeg subbet ut i stua på morgenen den 25. desember og trodde festen var over. Jeg hadde tredd på meg fleecebuksa mi med pingviner med nisseluer på (viktige detaljer), og den enorme baderomskåpa mi (også i fleece), og var helt i skyene av all komforten som omga den sløve juleskrotten jeg hadde skapt i løpet av den siste uka. Så kom JULESTRØMPA, som jeg hadde helt glemt!

Er det ikke vakkert? Dette var resten av ønskelista mi, det. Også gavekort på Dutch Bros! Jeg lever det gode liv.

25. desember hadde vi julemiddag hos oss og fikk besøk. Vi spiste og koste oss med middag laget av vfar. Ikke bare kan han pakke inn gaver perfekt, men han kan lage mat også. Jeg har spist så mye god mat her i huset at jeg vet egentlig ikke om jeg vil dra hjem.


Denne gulrotsalaten ble laget av vmor, da. Hun skal få creds for det!

Den tradisjonelle "mac & cheese" som finnes på et hvert amerikansk middagsbord.

Min tallerken (og mitt tapre forsøk på å ikke overspise).

Dagen etter kom Kelly på besøk, og jeg lagde risengrynsgrøt til hele gjengen, med mandel!

Dette ga meg et aldri så lite blaff med julestemning.

Senere spilte vi "Rummy" og koste oss med alle julekakene som var igjen.

Vi dro til den tyskinspirerte byen "Leavenworth" samme uka. Det er en kjempesjarmerende by med masse julelys. Jeg synes synd på de som må ta ned alt det greiene, altså.




Jeg og Kelly har tilbrakt mye tid sammen i juleferien. Det har vært kjempekoselig! I dag dro vi på skøytebanen, noe som var en nedtur, haha. Skøytene var så stive at de knuste anklene våre, så vi gikk tre runder, tok en to minutters pause, gikk tre runder, og tok pause. Etter en halvtime sa Kelly: "I'M DONE!" og det var jeg helt enig i.


Forrige uke dro vi på kino og så "Horrible Bosses 2". Det ikke er lov å ta med godteri fra andre steder enn kinoen her i USA, så vi stappet veska til Kelly full av godteri som vi ikke klarte å spise opp.

Uka etter var det nyttårsaften, som heller ikke er en veldig stor greie. Jeg tror de aller fleste gjør ingenting, men jeg var så heldig å bli tatt med til Eugene, OR, for å dra på konsert. Vi så "Floydian Slips" som er et band som covrer Pink Floyd ekstremt bra. Som vanlig har vfar kontakter, og vi ble sluppet inn backstage før konserten så vi kunne få plasser helt forrerst. Konserten varte i tre og en halv time, men tiden fløy! Det var ganske kult å høre Pink Floyd's "Money" da klokka slo tolv. Vi skal se dette bandet to ganger neste uke i Portland.

På vei ned til Eugene stoppet vi innom Salem for å spise lunsj og oppdaget dette gatenavnet. 

Scenen stod fint i stil med deres psykedeliske lydbilde.


Husker dere jeg blogget litt om Multnomah Falls? Vi stoppet innom på vei hjem fra Eugene, tok med kamerastativet og speilrefleksen og tok noen bilder. Det var iskaldt, og hendene mine vekslet mellom å være knall-lilla og griserosa. Bildene ble bra da, i hvert fall.




Da vi kom hjem ble det intens trening (ved siden av den daglige dosen med norsk sjokolade og annet sukker), og mer latskap. I går bakte vi en eplepai fra en oppskrift som jeg hadde tatt med hjemmefra og så på Trolljegeren. Jeg satt og lo så jeg grein. Alene. De har engelsk undertekst, men det blir liksom ikke det samme for dem.


Nå om dagen tenker jeg ofte på at jeg er halvveis i utvekslingsåret mitt. Det er ikke en gæren tanke det, jeg har jo overlevd så langt og opplevd masse! Det som skremmer meg er at jeg bare har halvparten igjen. Jeg må bare nyte det til siste sekund, for det kommer til å gå enda fortere enn første halvdel. Det er vanskelig å finne balansen mellom å sette pris på at man er her og være trist fordi det kommer til å ta slutt. Hver gang jeg blir fornøyd og glad over at jeg er her, så må jeg bare tenke på at jeg drar hjem snart. Ikke misforstå, jeg gleder meg veldig til å komme hjem igjen, og gråter nesten bare av tanken på å se alle sammen igjen! Men jeg vil ikke dra fra alle her; jeg har et liv her nå. Som så mange har sagt før meg; det er noe som du aldri kan forstå helt uten å være eller ha vært utvekslingsstudent.

Let's make 2015 a good year!

- Mari