8. mars 2015

Når sola skinner

Heihei!

Nå skinner sola! Mye godt har skjedd i det siste og mye godt er i vente. Forrige helg dro jeg og Danae på kino, og som dere vet henger man aldri med Danae uten å innta ekstra kalorier. Før filmen spiste vi hver vår kanelbolle fra Cinnabon som (etter et raskt internettsøk) inneholdt 880 kalorier per bolle... Steike, det var verre en jeg trodde. Vi hadde det kjempegøy, og dagen etterpå gikk vi opp på Badger i nydelig vær. Våren begynner virkelig å komme her nå, noe som er fantastisk etter en parkasløs vinter på meg. Jeg klarer ikke å slutte og tenke på den bolla; hvordan får du plass til 880 kalorier i den a?! Er det rart jeg har gått opp i vekt, eller? Jeg måtte jo gått opp og ned Badger tre ganger for å brenne vekk all den dritten.






Danae satt seg rett ned da vi kom til toppen, haha. "I'M DEAD."


På mandag denne uka begynte jeg på golf. Jeg dukket opp på trening første dagen, nervøs og stressa. Jeg visste jo at jeg var med på laget, for de hadde ikke tryouts, men man bekymrer seg alltid for om man kommer til å være alene. Det er liksom en del av det å være utvekslingsstudent. Du har ikke fire venner innenfor en radius på 2 meter hele tiden, sånn som i Norge. Heldigvis gikk det veldig greit, og heldigvis er det greie mennesker der! Treneren min er kjempekul og snill, og jentene er for det meste lette å prate med. Jeg har blitt utrolig mye bedre på bare fem dager med golf, og tror at dette er noe jeg kommer til å fortsette med i lang tid. Golf er liksom litt gøyere når du ikke graver en grøft på hver eneste sving. Golf er litt mer mitt tempo. På fredag fikk jeg også pikéskjorta mi (ja, vi må bruke pikéskjorter på de finere golfbanene), så nå er jeg klar for sesongen!

Ser du det flagget? Nei, akkurat. Golf er vanskelig.



Disse gjessene bor på golfbanen. Hvis ballen lander midt i flokken deres så sliter du. De flytter seg IKKE.

På torsdag fikk jeg min første "par" på dette hullet, altså jeg brukte akkurat så mange slag det burde ta (3), og ikke fire mer enn det, sånn som på de andre hullene.

Golfer'n


På torsdag fikk jeg også en ny venn, og det er den raskeste vennen jeg har fått siden jeg kom hit. Jeg gikk rundt på skolen med Ann og Shania da vi hadde lunsj, da jeg så en gutt som satt på en benk og stirret i bakken, helt alene og med musikk i ørene. Jeg er jo aldri utenfor skolebygninene i lunsjen (torsdag var et unntak), men det er det mange som er, og jeg skjønner ikke hvordan det er mulig at han har sittet alene hver eneste dag i to måneder siden han flyttet hit. Hvordan kan folk bare gå forbi? Jeg gikk bort, satte meg ned, introduserte meg og spurte om han ville være vennen min, og BAM; friend made. Stakkars, han var jo så beskjeden og nedfor i begynnelsen, men det har hjulpet seg. Jeg er i hvert fall kjempeglad for at jeg spurte om Austin ville være venn med meg og gleder meg masse til å bli bedre kjent med han.

På fredag var jeg med på en ingeniørkonkurranse på en annen skole i Kennewick. Jeg satte meg på bussen, uten å ha et lag, men ble invitert med på laget til to av guttene i fysikklassen min. De er også i en ingeniørklasse, så de hadde god peiling. Basert på hvor forferdelig "egg drop"-forsøket vi gjorde i fysikktimen gikk for meg (egget knuste som bare pokker), så skulle man kanskje ikke tro at jeg hadde så mye å bidra med. Men ikke vær for rask til å dra konklusjoner her; jeg hadde nå i hvert fall litt å bidra med. Vi visste ikke hva vi skulle gjøre før vi kom dit, og fikk én time fra vi fikk vite oppgaven til vi måtte ha bygget noe som kunne få en ping pong-ball fra en linje til et mål. Det var kjempegøy, og jeg er så glad for at jeg meldte meg på! Det var en skikkelig amerikansk opplevelse som jeg sent vil glemme.

Alle disse bordene hadde hvert sitt lag, så det var mange nerder, ehhm, jeg mener elever som deltok (merk deg at jeg er en del av "nerdene").


Dette tok oss 45 minutter å planlegge og bygge...

Det ser ut som vi vant, men vi "vant" fordi vi deltok.

I dag så har jeg og vfar shoppet (jada, han er med vettø!). Jeg fikk kjøpt noen flere pikéskjorter til golf og nye løpesko. Vi dro til Five Guys og spiste en selvkomponert hamburger og pommes frites, og latet som om det ikke kommer til å legge seg på sideflesket. Jeg har vært ganske sunn denne uka, så jeg kunne vel unne meg det. Når jeg tenker meg om, så skal jeg til Mexico om 21 dager, så kanskje ikke.

I dag har jeg vært her i akkurat 200 dager og jeg har akkurat 100 dager igjen. Ganske sykt! Tiden går så fort, spesielt nå som jeg har så mye å glede meg til.

- Mari