San Diego, Seattle og hjemlengsel

Ja, HJEMLENGSEL. Når jeg ikke fikk det med én gang og ikke etter én måned, så er det klart at jeg er som en tikkende bombe. Det skjer jo alle, selv de som har det strålende her borte. Det som var rart var at jeg innså det ikke selv før etter et par uker med en merkelig følelse som jeg ikke kan beskrive, for jeg visste jo ikke hvordan det er å ha hjemlengsel. Vertsfamilien skjønte det og spurte meg for noen dager siden, og da gikk det opp for meg. Heldigvis ble det bedre rett etter jeg hadde snakket med dem om det, så jeg er glad for at de tok det opp. Jeg er så glad for at jeg har dem! Jeg fortalte det også til Kelly, så jeg dro til henne og overnattet der fra mandag til tirsdag, siden vi hadde fri fra skolen. Vi stoppet innom Dutch Bros, lagde popcorn og så på "The Mask" og "Dumb and Dumber". Jim Carrey slår aldri feil!

Kelly hadde søkt opp oppskriften på sandkaker og lagde dem helt selv! Det var så koselig å komme til huset hennes og finne ut at hun hadde gjort det for meg bare fordi jeg hadde hjemlengsel. 

En amerikansk vri på de bakerste der, haha!

Så siden hjemlengsel var en del av tittelen, så følte jeg at jeg måtte starte med det. Nå over til helga for to uker siden! Som jeg nevnte rundt Halloween, så dro vi til San Diego, California, for å dra på Switchfootkonsert. Hvor mye tid tilbrakte vi i San Diego? Vel, det ble rundt 20 timer... Og det var en tre timer lang flytur begge veier. Musikkinteressert familie? Njææh. Det var uansett fantastisk, og California er alltid like spennende.

Jeg liker palmetrær bare bittelitt.

"I saw you guys in Norway two years ago."
"No way! I mean... NOR-WAY!"
*everyone laughs*

Under lydsjekken.

Jeg var så heldig å være på reisefot to helger på rad fordi vi jakter på konserter, så forrige helg bar det til Seattle der vi så Citizen Cope. "Hvem er det?" Hva mener du "hvem er det?", DET BURDE DU VITE. En kul fyr som ser ganske dopa ut på scenen, men hvem bryr seg, han er fantastisk! Før konserten dro vi for å se på "the Space Needle", "the Gum Wall" og vi dro innom en skandinavisk butikk. Det var utrolig deilig å omgi seg med norske ting igjen, og jeg bare løp rundt som en liten, gira unge og fortalte om hvor norsk alt var. "Omg, this is so Norwegian!" "OMG, this is REALLY Norwegian!" "OMG, YOU HAVE TO BUY THIS, THAT'S LIKE NORWAY IN A NUTSHELL RIGHT THERE!". Det var kvikklunsjen den siste der.

Jeg spiste mat på en Hawaiiansk (?) restaurant, noe som gjorde meg akutt sulten akkurat nå.

JULEMARSIPAN<3 Herregud, dette gjorde meg latterlig glad! 

Vi spiste middag på "Cheesecake Factory", og senere spiste vi... *drummevirvel* OSTEKAKE! Der ble du overrasket, tenker jeg.

Oreo Dream Extreme Cheesecake. Oooh yeahh.

The Space Needle.

The Gum Wall. Ja, det luktet.

Citizen Cope.

Beklager for kvaliteten, men det var tre fulle, voksne damer foran meg som tok selfies hvert 3. sekund og hoppet, noe som gjorde det vanskelig å holde kameraet stille :)))

Dagen etterpå spiste vi frokost på "The Original Pancake House" før vi dro hjem. Jeg har aldri spist så gode pannekaker før!

På søndag fjollet jeg meg opp for familiebilder til julekortene, som jeg sikkert kommer til å poste her når vi får dem.

Denne helgen er en rolig hjemmehelg med familiemiddag med vertsfamilien og Kelly's familie i morgen. Neste helg drar vi til Portland for å se Fleetwood Mac. Tre konserter på fire uker? Ai laik mai håost fæmili.

- Mari