Portland, OR

Hei!

Beklager så mye for null blogginnlegg på to uker! Jeg har vært så forderdelig travel i det siste, men nå fant jeg endelig litt tid til å skrive for dere.

For to uker siden dro vi til Portland for å se Fleetwood Mac. Dere på min alder sier: «Hvem i granskæven er det?» (mulig dere ordlegger dere noe annerledes), mens de over 40 sier: «Å GURIMALLA, JEG ELSKER FLEETWOOD MAC.» Grunnen til det er noe så enkelt som at gjennomsnittsalderen i bandet er 68 år… Men det betyr ikke at musikken er dårlig! De solgte 12 000 seter bare denne ene kvelden, så det var kjempestort! Og musikken er bra, bare hør på denne live-versjonen av Big Love:

Før vi dro på konserten spiste vi på en kjempefin restaurant med fantastisk mat: Morton’s Steakhouse. Her snakker vi så fin at du retter deg opp når du sitter, for hvis ikke føler du deg som tidenes slask. Og ja, du finner ut av det ganske kjapt. De tok jakkene for oss, dro ut stolene da vi skulle sette oss, fjernet smulene fra bordet mellom forretten og hovedretten, og fylte opp vannglassene våre for hver femte slurk vi tok. Vi gikk også en tur langs elva og tok masse bilder. Portland minner ganske mye om Norge, spesielt sammenlignet med her jeg bor, Kennewick, som er kjempetørt og ørkenaktig.

Etter konserten dro vi på «Voodoo Doughnuts», som overraskende nok selger doughnuts. Dette er en stor turistattraksjon i Portland, noe køen utenfor bygningen fint bekrefter.

I think he's dead, guys.

Da vi dro hjemover stoppet vi et sted kalt "Multnomah Falls". Bildet forklarer alt som trenger å bli forklart:

Så begynte en ny skoleuke på to og en halv dag, før det var rett på Thanksgiving break! Det kommer i et eget innlegg, forhåpentligvis om ikke så lenge.

- Mari