American Christmas and New Years

Hei!

Amerikansk jul og nyttår; check! Enda en opplevelse å notere ned. Det har vært ganske annerledes enn norsk jul og nyttår. Jeg har lært mye nytt om denne høytiden i USA, men en del var også slik jeg trodde det kom til å bli: laid back! Her pynter man seg verken for julaften eller 1. juledag. Julemiddagen bestod av skinke og masse tilbehør, og den ble spist tidlig på dagen (rundt kl. 14) i motsetning til i Norge. Vi har sett masse på tv og jeg har blitt vist amerikanske juleklassikere fra 80-tallet, men vi snek også inn Trolljegeren i går kveld, for litt norsk skal man ha! Heldigvis har jeg ikke hatt noe hjemlengsel i jula. Det har gjort det så mye enklere å nyte denne delen av amerikansk kultur. Til gjengjeld hadde jeg ikke noe julestemning heller, men det får være greit.

Jeg tror bare vi setter i gang med bildene!

På julaften dro vi på julemiddag hos Kelly og familien hennes. Der ble det servert skinke, poteter, mais, kjøttboller og rødkål, sistnevnte som var et veldig kontroversielt tema. "It smells like diapers!" - Kelly

Kakebordet; oh my! Til høyre ser dere sandnøttene mine som er en storfavoritt blant amerikanerne.

Etter middagen hos "the Rydbergs" dro vi hjem og åpnet pakkene. Da jeg spurte om tradisjonen om å åpne pakkene på morgenen den 25. desember fikk jeg: "Oh, why wait?", så vi åpnet gavene på kvelden på julaften istedenfor.

Se på peisen, da! De er så søte som tar inn norske ting nesten like mye som jeg tar inn amerikanske.

Vfar har noen syke pakke-inn-gaver-skills! Skulle trodd han ikke har gjort annet enn å pakke inn gaver hele livet sitt, jo! BARE SE PÅ HJØRNENE, DE ER PERFEKTE.

Hele kvelden krøllet vi gavepapiret og prøvde å treffe søppelbøtta. Det var ikke så lett, nei... "The wind caught it; I promise!" 

Og baksiden var ikke stort bedre.

Jeg var helt sjokkert over hvor mange gaver jeg fikk! Jeg fikk også en 2xu-tights (fra vertsfamilien) og en dryss med neglelakk som kom senere.

Denne boka har blåst meg av banen, og jeg er egentlig ikke glad i å lese en gang. Mulig det har snudd! 

Hva skulle jeg gjort uten dere a? <3

Denne er så deilig! Og helt ned til bakken; perfekt!

Den delen av meg som bryr seg om hvordan jeg ser ut blir gradvis visket ut. Dette er nemlig antrekket mitt for en tur til butikken. Fint at man ikke skiller seg noe særlig ut i denne buksa på WinCo!

Jeg var fortsatt relativt høyt oppe etter alle gavene jeg fikk da jeg subbet ut i stua på morgenen den 25. desember og trodde festen var over. Jeg hadde tredd på meg fleecebuksa mi med pingviner med nisseluer på (viktige detaljer), og den enorme baderomskåpa mi (også i fleece), og var helt i skyene av all komforten som omga den sløve juleskrotten jeg hadde skapt i løpet av den siste uka. Så kom JULESTRØMPA, som jeg hadde helt glemt!

Er det ikke vakkert? Dette var resten av ønskelista mi, det. Også gavekort på Dutch Bros! Jeg lever det gode liv.

25. desember hadde vi julemiddag hos oss og fikk besøk. Vi spiste og koste oss med middag laget av vfar. Ikke bare kan han pakke inn gaver perfekt, men han kan lage mat også. Jeg har spist så mye god mat her i huset at jeg vet egentlig ikke om jeg vil dra hjem.

Denne gulrotsalaten ble laget av vmor, da. Hun skal få creds for det!

Den tradisjonelle "mac & cheese" som finnes på et hvert amerikansk middagsbord.

Min tallerken (og mitt tapre forsøk på å ikke overspise).

Dagen etter kom Kelly på besøk, og jeg lagde risengrynsgrøt til hele gjengen, med mandel!

Dette ga meg et aldri så lite blaff med julestemning.

Senere spilte vi "Rummy" og koste oss med alle julekakene som var igjen.

Vi dro til den tyskinspirerte byen "Leavenworth" samme uka. Det er en kjempesjarmerende by med masse julelys. Jeg synes synd på de som må ta ned alt det greiene, altså.

Jeg og Kelly har tilbrakt mye tid sammen i juleferien. Det har vært kjempekoselig! I dag dro vi på skøytebanen, noe som var en nedtur, haha. Skøytene var så stive at de knuste anklene våre, så vi gikk tre runder, tok en to minutters pause, gikk tre runder, og tok pause. Etter en halvtime sa Kelly: "I'M DONE!" og det var jeg helt enig i.

Forrige uke dro vi på kino og så "Horrible Bosses 2". Det ikke er lov å ta med godteri fra andre steder enn kinoen her i USA, så vi stappet veska til Kelly full av godteri som vi ikke klarte å spise opp.

Uka etter var det nyttårsaften, som heller ikke er en veldig stor greie. Jeg tror de aller fleste gjør ingenting, men jeg var så heldig å bli tatt med til Eugene, OR, for å dra på konsert. Vi så "Floydian Slips" som er et band som covrer Pink Floyd ekstremt bra. Som vanlig har vfar kontakter, og vi ble sluppet inn backstage før konserten så vi kunne få plasser helt forrerst. Konserten varte i tre og en halv time, men tiden fløy! Det var ganske kult å høre Pink Floyd's "Money" da klokka slo tolv. Vi skal se dette bandet to ganger neste uke i Portland.

På vei ned til Eugene stoppet vi innom Salem for å spise lunsj og oppdaget dette gatenavnet. 

Scenen stod fint i stil med deres psykedeliske lydbilde.

Husker dere jeg blogget litt om Multnomah Falls? Vi stoppet innom på vei hjem fra Eugene, tok med kamerastativet og speilrefleksen og tok noen bilder. Det var iskaldt, og hendene mine vekslet mellom å være knall-lilla og griserosa. Bildene ble bra da, i hvert fall.

Da vi kom hjem ble det intens trening (ved siden av den daglige dosen med norsk sjokolade og annet sukker), og mer latskap. I går bakte vi en eplepai fra en oppskrift som jeg hadde tatt med hjemmefra og så på Trolljegeren. Jeg satt og lo så jeg grein. Alene. De har engelsk undertekst, men det blir liksom ikke det samme for dem.

Nå om dagen tenker jeg ofte på at jeg er halvveis i utvekslingsåret mitt. Det er ikke en gæren tanke det, jeg har jo overlevd så langt og opplevd masse! Det som skremmer meg er at jeg bare har halvparten igjen. Jeg må bare nyte det til siste sekund, for det kommer til å gå enda fortere enn første halvdel. Det er vanskelig å finne balansen mellom å sette pris på at man er her og være trist fordi det kommer til å ta slutt. Hver gang jeg blir fornøyd og glad over at jeg er her, så må jeg bare tenke på at jeg drar hjem snart. Ikke misforstå, jeg gleder meg veldig til å komme hjem igjen, og gråter nesten bare av tanken på å se alle sammen igjen! Men jeg vil ikke dra fra alle her; jeg har et liv her nå. Som så mange har sagt før meg; det er noe som du aldri kan forstå helt uten å være eller ha vært utvekslingsstudent.

Let's make 2015 a good year!

- Mari