Oregon adventures

Åja, stemmer det, jeg har jo blogg! Kanskje lurt å oppdatere den, da.

Og det beskriver egentlig veldig mye av livet mitt nå. Alt føles så normalt at jeg vet nesten ikke hva jeg skal skrive om og glemmer egentlig litt at jeg har en blogg. Norsken sklir også sakte men sikkert ut, noe jeg innså da jeg skypet med mamma i går. Det er en måned siden sist jeg snakket norsk, og jeg måtte nesten bare gi opp for det stoppa opp og jeg klarte ikke å forklare noen ting. Jeg begynte også å oversette engelske uttrykk til norsk på den verst tenkelige måten. "There you go!" = "Der går du! Nei, vent... Stryk
det". Dere tror kanskje jeg tuller, men det er en kjemperar følelse og helt ekstremt.

Husker dere jeg har skrevet om Flydian Slips et par ganger? For to uker siden dro vi til Portland og dro på konsert med dem to dager på rad. Og nå er jeg nydøpt Pink Floyd fan. Hvem visste at "Another Brick in the Wall" har mer enn én del da? Ja, jeg var ung og uviten den gang... for to uker siden.

Senga var akkurat passe stor.

Vi dro innom "Forks High School" fra Twilight, som ikke er i Forks i det hele tatt. Det er ikke en gang i samme delstat.

Vi kjørte innom huset til Bella fra Twilight, som heller ikke er i Forks, Washington, men i Oregon.

Vi førte videre donut-tradisjonen som hører til Portland.

Forrige helg dro jeg og vmor på en årlig tradisjon; en jentehelg med (4 damer og en tenåring) på kysten i Oregon. Har dere noen gang tilbrakt mer enn noen få timer med damer mellom 40 og 50? De kan være sykt morsomme å henge med. Jada, FORTELL MEG HVOR LITE KUL JEG ER DA. De er som tenåringsjenter som er fanget i kroppen og forventningene som kommer med å ha passert 40. Egentlig, så er de fortsatt 17, hver og én av dem.

Et veldig typisk amerikansk menyskilt.

Null internett + hytte = nedlastet film fra verdens minste iPad.

Godteriskålen vår *host* *KREMT*

En av damene lagde puppekake! Hytteturen var et halvveis utdrikningslag (med halvveis mener jeg alkoholfritt og uten dumme valg).

Dette bildet har så dårlig kvalitet at det gjør litt vondt. Vi dro på Oregon Coast Aquarium og så på småfisk og storfisk.

Småfisk.

Stofisk (les: hai).

Vi dro på stranda og tok bilder. Rett ved Stillehavet!

Som mange av bildene våre ble dette også tatt av en fremmed. Hvordan går det seg til? Du bare prøver å ta et noe mislykket selfie, også kommer noen og spør om du trenger hjelp fordi de ser hvordan du sliter.

Dette er en type kremet fiskesuppe som heter "Clam Chowder". En klassiker!

Så var det FINALS! Ooooo, store stygge tentamener. Det var i hvert fall det jeg trodde etter 4 år med traumer fra Norge. Jeg forberedte meg på verdens undergang. Virkeligheten? Avkrysning på 5 av 6 tentamener der den sjette var en debattartikkel som kunne og ble skrevet på forhånd. Jeg kan ikke tro at jeg kastet bort stress på det, haha!

I går kveld var jeg på min første basketballkamp, noe som var gøy! Kelly kom innom før kampen og vi dro innom Dutch Bros (se forrige innlegg). Etter kampen kjørte vi opp til "Top of the World" før vi dro til Kelly og overnattet der.

Nå blir det å slappe av hjemme med vertsfamilien etter to helger med full fart!

- Mari