I dag er det akkurat fire uker siden jeg satte min fot i USA. Det skremmer meg, fordi det føles alvorlig talt ut som at jeg kom i går, og jeg vil ikke hjem om ni dager. Noen ganger når jeg går til bussen, sitter i klasserommet eller er på dansetrening, så går det plutselig opp for meg at jeg er her, at det skjer akkurat nå. Noen ganger føles det som om jeg drømmer. Andre ganger føles det ut som at jeg lever i en film eller en tv-serie. Grunnen til at jeg overlever er en blanding av gode valg, sammentreff og flaks. Jeg prøver alltid å gjøre det jeg tror vil gi best utfall, og hvis jeg tilfeldigvis ser noen fra danselaget og jeg ikke har noen å spise lunsj med den dagen, så manner/damer jeg meg opp og spør om vi skal ha lunsj. Ok, nok tankesøl for i dag. Jeg ble dratt inn i et hull der, du skjønner, vi ser på actionfilm og noen døde akkurat, så de spiller mer dramatisk musikk enn noen av oss har godt av.
Denne uka har vært ganske vanskelig. Hahaha, ok, jeg innser nå at jeg blir dratt tilbake i det samme hullet. Jeg får alt for lite søvn, og tidligere denne uka la jeg meg ved midnatt to dager på rad fordi jeg måtte gjøre ferdig lekser. "Haha, lol, midnatt er ikke seint, da, jeg legger meg klokka 2 lizzom." Ja, men prøv å ha en stappfull timeplan hver dag, da får pipa en annen lyd. Denne uka har det vært en seier hvis jeg får lagt meg før klokka 23. Jeg begynner å få skikkelige venner nå og bekymrer meg ikke lenger om jeg må spise alene, men jeg synes det er vanskelig å komme inn i gjengen på danselaget. Sånn er det, og jeg må bare fortsette å jobbe med det. Vi begynte også på en ny dans som består av veldig mye som jeg ikke kan, så jeg føler meg som det brødet når jeg prøver å lære det. Spansken er på en annen side for lett, og jeg begynner å innse at jeg må faktisk studere det selv hvis jeg skal lære nye verbtider, for alt vi gjør er å gjøre forskjellige leker og spille spill, hver time. Læreren min underviser heller ikke et eneste verb i 2. person, flertall (dere) før fjerde år, FJERDE ÅR spansk, noe jeg lærte den andre uka av første klasse. For å lette litt på stemninga, så skal jeg slenge på en mindre ting som muligens kan karakteriseres som et "problem": vaskemaskinen. Vertsfamilien min har, som de fleste andre amerikanske familier, en vaskemaskin med luke på toppen og en stang i midten som knar klærne rundt. Problemet er at denne tingen knyter alle trusene jeg eier og har sammen til en kompakt ball, noe som er verre å knyte opp enn det er å løse Rubiks kube. Jeg synes det er viktig å understreke at jeg fortsatt har det fantastisk bra på tross av alt det over! Jeg skal ikke la en teit vaskemaskin som knyter trusene mine sammen ødelegge utvekslingsåret mitt! Dette er bare bagateller, og det mener jeg. Men jeg tror kanskje mange får et inntrykk av at alt er helt strålende perfekt her, fordi "hallo, det er jo det jeg ser på bildene." Til en viss grad, ja, men ikke helt. Jeg ville bare at dere skulle vite det!
Nå dere! Nå skal jeg fortelle dere noe koselig! Jeg ble faktisk bedt til homecoming (=et ball som skolen arrangerer på høsten)! Det var på den typiske amerikanske måten. Jayvee hadde laget et skilt formet som en gitar (siden begge spiller gitar) og jeg fikk sjokolade, tyggis og et plekter. Og nei, DET ER IKKE NOE PÅ GANG. Ro ned egga, jeez. Jeg ble lurt trill rundt og trodde bare jeg skulle spise lunsj med Kelly, og ble småforbannet da hun dro meg med rundt overalt og aldri lot meg sette meg ned å spise, haha. "I'm freakin' starving, Kelly, this surprise better be good!"
 |
| Mine mest observante lesere la kanskje merke til at den tredje blomsten tar seg fryktelig dårlig ut på dette bildet i forhold til det forrige, og det må jeg ta på min kappe. Jeg prøvde å få plass til dette greiene i skapet mitt, men den datt ut og hele gangen var full av kronblader, hahaha! |
Vi hadde også prøve i U.S. History (påkrevd fag, gaaahh) og fikk høre: "You're allowed to bring one page of handwritten notes." Well, alrighty then!
 |
| Yeaaah |
 |
| Fra da jeg var med vfar på jobb forrige helg. |
 |
| Haha, ok, jeg har ikke skrevet om dette før, men glassene våre er faktisk sykt store i diameter. |
 |
| Jada, jeg skjønner at dere vil se et bilde av hele pulten med stolen festet til bordet, men dette var det beste jeg kunne få til fra første rad, midt i timen. Danae tok meg med til Dutch Bros i lunsjen og spanderte dette på meg. Det er noe te-greier jeg ikke husker navnet på. Dårlig blogger! Også er det vel kanskje meningen å ta bildet når den er full og ser litt mer innbydende ut. |
Det var det for denne gang, folkens. Beklager for et rotete innlegg, men denne uka har vært rotete og det har ikke skjedd så mye som er verdt å skrive om. I kveld skal jeg se vfar og to andre spille og synge på "Cheese Louise", og i morgen skal jeg kjøpe kjole til homecoming og dra på en drive-in movie (=kino der filmen vises ute og du sitter i bilen) med vertsen. Amerikansk med stor A!
Nå er jeg sulten, ha det.
- Mari
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar