Den siste uka

Jeg er klar over at jeg begynner å følge et farlig mønster med dårlige overskrifter nå. La oss komme oss over det og fortsette innlegget.

Nok en uke har passert, ingen venner har blitt til noen bekjente, og tre norske sjokoladeplater har blitt til én. Hvis jeg skal være helt ærlig så er det bare 6 ruter igjen. *kremt* SEND MER! Men til mitt forsvar så legger jeg sjokoladen et stykke unna skrivepulten min, sånn at jeg i hvert fall brenner noen kalorier når jeg gjør lekser og ruller bort med kontorstolen min for å forsyne meg.

"Så hvordan er skolen?" Dette er et spørsmål jeg får nesten hver dag, så tenkte jeg skulle skrive litt om det. Skolen er lett, men vanskelig. Jeg skjønner at det er et dårlig svar, fordi jeg skjønte aldri hva utvekslingsstudenter mente med det når jeg leste utvekslingsblogger selv. Det jeg prøver å si er at nivået er generelt lavere enn i Norge. Det er det ikke noen tvil om! Det som er vanskelig er for det første at alt er på engelsk. Jeg får med meg alt de sier, men det bare er vanskeligere på engelsk. For det andre så har vi lekser hver eneste dag i nesten alle fag. Det er ikke vanskelige lekser, men det er veldig tidkrevende. Inntil nylig visste jeg heller ikke hvordan jeg ligger an i de forskjellige fagene, noe jeg synes er demotiverende, men i dag fikk jeg endelig sjekket det. Det som er ironisk er at jeg har følt og føler fortsatt at jeg så vidt henger med, men jeg har straight A's! Det er altså ikke mye som skal til for å få gode karakterer.

Selve skolesystemet er veldig annerledes her. I Norge har vi mye frihet når det kommer til skole og man har i hovedsak ansvar for egen læring. Vi har ikke så mye lekser i Norge (sammenlignet med her) og det forventes at vi jobber med de fagene vi trenger å jobbe med. Her føler jeg på en måte at jeg blir behandlet som et barn. Av skolesystemet, vel å merke, ikke av vertsfamilien eller andre jeg møter. Man får lekser hver dag og man får karakterer på alt, og hvis man ved et uhell glemmer leksa hjemme, så faller man en hel karakter, selv om læreren har sett at du har gjort det. Du kan også få credit (=ekstrapoeng) dersom du gjør noe ikke-skolerelatert, som å ta med aluminiumsfolie til et forsøk i kjemitimen. Det betyr at du forbedrer karakterene dine ved å gjøre ikke-akademiske ting.

På en annen side så synes jeg utvalget av fag og skolesport her er helt enestående. Ungdommene her får virkelig prøvd ut hva de liker før de begynner på college/university, og jeg kan se for meg at det er færre som bytter mellom ulike linjer og studier her enn hjemme på grunn av det. School spirit er også en helt fantastisk amerikansk ting som bare må oppleves! For en uke siden holdt de en "school assembly" i gymsalen, og det var school spirit til tusen. Da stappet de nærmere 1800 elever inn i gymsalen og skrek og laget liv. Jeg fikk til og med midlertidig øresus, så mye lyd var det, haha. I morgen skal jeg på min første amerikanske fotballkamp, noe jeg ser veldig fram til! Jeg fikk en kortfattet forklaring av vfar tidligere i dag om hvordan det fungerer, så det blir spennende å se hvor mye jeg skjønner i morgen. Jeg blir kjørt til Kelly klokka 15, så skal vi krølle håret og gjøre alt det jentestæshet før kampen.

Fra "assembly" forrige fredag.

Vi bowlet på mandag, noe jeg ikke har gjort på flere år!

Holy cow, dette var godt! Karamellpopcorn <3

The Fair i Walla Walla.

Strawberry Lemonade <3

Gratiskonsert på "The Fair" i Walla Walla, Blue Öyster Cult.

Katt nummer to, "Caeser".

Det nest beste stedet i huset etter kjøleskapet.

Når man har så mye lekser så er det bare ikke tid til å fikse på neglelakken, OKEI?!

Drive-in at Sonic. Det er som drive-thru, men du parkerer bilen også kommer de med bestillingen på rulleskøyter.

Jeg undervurderte denne milkshaken så altfor mye. Jeg orket ikke 1/3 av den engang, og dette var medium!

"Har du fått deg venner, Mari?" Jeg kan ikke akkurat si det, altså. Jeg har noen som jeg kan prate med og sitte med i timene og lunsjen, men jeg har ikke hengt med dem utenfor skolen. Det er mange som ikke viser noen interesse for utvekslingsstudenter, mens andre er mer nysgjerrige. Greia er at det er vanskelig å komme seg inn i en gjeng, på "innsiden". Dette er likevel ikke noe jeg stresser med. Jeg stoler på mine soiale evner som menneske og både tror og håper at jeg vil komme meg inn i en vennegjeng. Jeg forventet ikke å ha venner etter to uker, fordi det tar tid å knytte bånd, så jeg er verken overrasket eller deppa over situasjonen sånn den er nå. Men noe er definitivt i gang med å utvikle seg! Jeg har trua, det må jæ bare si alså.

Sist men ikke minst:
Trivselsbarometer: 10/10

- Mari