Dette er måneden!

Jeg drar den måneden her! Denne måneden! Og jeg gleder meg som en unge. Eller jeg er en unge. Eller mamma sier at jeg er voksen, sånn egentlig. Og jeg tror hun mener det. Men jeg er jo en unge. Innimellom i hvert fall. Poenget var egentlig at jeg gleder meg!

Jeg tilbringer tid med venner så og si hele tiden nå, så jeg dedikerer pakkingen og papirarbeidet til nattetimene. Den verste prioriteringen er i gang, for i natt tvang jeg meg selv til å innse at det holder kanskje med to shortser og én cardigan. Det svei. Men jeg overlevde. Jeg må stramme inn smertende mye på pakkelista mi. Jeg leste om noen som hadde klart å holde seg på 15 kg, og overraskende nok så vekket det et konkurranseinstinkt som jeg ikke visste at jeg hadde. Jeg oppdaterer dere på den kampen der.

Dette innlegget blir egentlig litt hummer og kanari, for jeg fant nemlig ut at jeg skulle skrive opp bekymringene mine (og det jeg er takknemlig for, bare sånn at dere ikke oppfatter meg som en sippeunge).

Bekymringer:

- Jeg sliter med å uttale "exchange student". "Hi, my name is Mari, I'm an exshe... excheindsj schtudent."

- Jeg er forferdelig dårlig på å huske navn. Dette har faktisk passert bekymring, dette er et problem. "Hey Mari!" "Hey ...was it Marissa? Oh, gosh, sorry Kelsey!" *mister potensiell venn*

- Jeg har ikke funnet en kompis på 8 timers flyet til NYC. Eller kanskje jeg har det, men det er en avtale som ligger på et så lavt nivå at hun helt sikkert glemmer det.

- Jeg har et fjell av ting jeg må gjøre og huske og ta med, og jeg kommer helt sikkert til å glemme noe. Men det "noe" skal ikke være pass eller ds2019, for da graver jeg meg ned. Note to self: glem hårspenner, da overlever du.

- Jeg har fått beinhinnebetennelse, og det passer jo bare helt enormt bra akkurat nå. Dette resulterte i at jeg måtte legge om skolesportsplanene mine kraftig (eller, jeg synes det var kraftig i hvert fall), noe som jeg vil skrive mer om senere.

Jeg er takknemlig for:

- Vertsfamilien min

- Min første og hittil eneste amerikanske venn, Kelly

- At mamma har betalt hele utvekslingsåret

- At jeg snart er ferdig med alt av papirarbeid

- At det meste jobber i min favør

- At jeg snart skal dra

- At jeg har verden ved mine føtter

- At det er tusen personer som ønsker og jobber for at jeg skal få et bra år

- At jeg har en følelse av at sommerferien aldri kommer til å ta slutt fordi jeg skal på eventyr

Jeg avslutter innlegget med å strø tryllestøv på meg selv, pakkelista mi og skolesportsplanene mine.